Helsepersonell fra hele kommune- og spesialisthelsetjenesten i hele Nord-Norge kurses nå i akutte situasjoner hvor det står om minutter mellom liv og død. Vi ble med på Trygg akuttmedisin-kurs i Beiarn utenfor Bodø.
Gjennom prosjektet Trygg akuttmedisin har alle sykehusene og kommunene i Nord-Norge blitt enige om felles rutiner og kvalitetsmål for behandling av tre vanlige tidskritiske tilstander: akutt hjerneslag, akutt blodforgiftning (sepsis) og akutte brystsmerter.
Når disse alvorlige og tidskritiske sykdomstilstandene oppstår utenfor sykehus er det viktig at alle i den akuttmedisinske kjeden samhandler raskt og uten misforståelser.
Nå gjennomføres det Trygg akuttmedisin-kurs med teamtrening og simulering i hele landsdelen. Et av disse gikk av stabelen i Beiarn, en liten kommune om lag 100 kilomter utenfor Bodø.
På kursene deltar helsepersonell fra både primær- og spesialisthelsetjenesten. Noen jobber på legevakta, fastlegekontoret og på sykehjemmet eller i hjemmetjenesten. Andre jobber i ambulansetjenesten, på AMK-sentralen eller inne på det enkelte sykehuset.
Sammen skal deltakerne trene på å behandle pasienter med hjerneslag, akutt hjerteinfarkt og blodforgiftning (sepsis) - de tre mest mest vanlige akuttmedisinske tilstandene i befolkningen.
På hver stasjon, en for hver av de akutte tilstandene, spiller en markør pasienten mens en instruktør leder teamet gjennom øvelsen.
Sammen øver deltakerne på å:
Målet er å å få alle leddene i den akuttmedisinske kjeden – fra pasientens første kontakt med 113 til definitiv behandling inne på sykehuset – til å samarbeide enda raskere og enda bedre.
En av de vi møter på kurset i Beiarn, er Svein Arne Monsen. Han er klinikksjef ved prehospital klinikk og prosjektleder for Trygg Akuttmedisin i Nordlandssykehuset.
– Det er noe av det viktigste vi gjør! Det å ha trent sammen gir en helt annen trygghet neste gang, og ikke minst når de står i en reell situasjon der ute. Det er som med alt annet - man blir bedre på det man øver på, understreker Monsen.
Han trekker frem det å øve sammen på tvers av tjenestene, som noe av det viktigste med kurset. Det handler rett og slett om å møtes og bli bedre kjent.
– Jeg tenker at det som skjer i lunsjen på dager som denne også er viktig. Her sitter legen, AMK og hjemmesykepleien sammen og diskuterer og lærer hverandre å kjenne. Det gir også en trygghet til senere, understreker han.
En av deltakerne er Marita Johannessen, hjemmesykepleien i Beiarn kommune. Hun synes det å få øve på virkelighetstro situasjoner hun kan komme til å møte i sin egen arbeidshverdag er både spennende og nyttig.
– Jeg har ikke selv stått i mange akutte situasjoner som de vi øver på her, men det er jo situasjoner man må være forberedt på at man plutselig står i. Og det å lære seg hvordan man best mulig kan samarbeide med ambulansearbeidere, lege og sykehus er jo til det beste for pasienten. Og det er jo egentlig det det handler om, sier hun.
Som hjemmesykepleier er hun gjerne alene hos pasienten først. Da er det svært verdifullt å ha klare retningslinjer på plass.
– Min jobb vil være å snakke med pasienten og identifisere om dette er en situasjon hvor jeg trenger å kontakte ambulansen. Da er sjekklistene fine å ha, og det oppleves jo trygt når ambulansen kommer og vi er flere som kan samarbeide, understreker hun.
På kurset var alle leddene i akuttkjeden involvert hele tiden noe som ikke alltid har vært tilfelle tidligere.
– Det har nok vært litt sånn at vi i hjemmesykepleien har trukket oss tilbake etter at ambulansen har kommet. Men slik vi øver på dette kurset er vi med og bidrar gjennom hele prosessen, og det synes jeg har vært veldig lærerikt, sier Johannessen.
Etter hver av de tre scenariene ble øvelsen evaluert av deltakerne sammen med en veilder. Her representert ved Gregory Hautois (til venstre).
– Jeg er imponert over denne gjengen. Det er alltid småtteri å pirke på, men dette løste de veldig bra, sier Gregory Hautois, legevaktoverlege i Fauske og veileder i scenariet om hjerneslag på kurset.
